Lån hengende over seg

Tenk deg friheten med å ikke ha gjeld hengende over seg. Hverken boliglån, billån, forbrukslån eller kredittkortgjeld. Helt gjeldsfri. 100 prosent. Det eneste man da må sørge for er å ha penger nok til mat på bordet og andre faste kostnader som strøm, mobil og internett. Kanskje holder det med 10.000 kroner i måneden for livets opphold.

Realiteten er derimot at de fleste av oss ikke har denne friheten. For det første har vi gjerne et boliglån som skal betjenes i 25-30 år. I tillegg kommer lån som billån, forbrukslån og kredittkortgjeld underveis. Riktignok med kortere nedbetalingsperiode. For å kvitte seg med all gjeld raskere enn planlagt, må man rett og slett tjene mer penger samtidig som man er flink til å redusere forbruket. Det krever knallhard disiplin, men som til syvende og sist vil være verdt det

Boliglån – det aksepterte lånet

For å komme seg ut på boligmarkedet må flesteparten få hjelp av banken. Kjøp av leilighet til 2,5 millioner kroner er sjeldent noen kan finansiere med oppsparte midler. Selv egenkapitalkravet på 15 % er det mange som sliter med å dekke. Boliglån er det største lånet vi noen gang kommer til å ha, og det er noe som må betjenes over mange år. For når man kjøper en bolig så er det egentlig banken som eier mesteparten av boligen. Det tar flere år før du faktisk eier med av boligen enn det banken gjør. Når boliglån er noe vi ikke kommer utenom, blir det aksepGjeldtert å ha dette lånet blant mannen i gata.

Selv om renten idag er lav på boliglån, må du være klar over at lånet betjenes over mange år. Det er mye som kan skje på disse årene. Det som er sikkert er at du også har betalt en betydelig sum i renter innen lånet er innfridd.

Billån – det nesten-aksepterte lånet

Så har vi billån. Det å både kjøpe og eie en bil i Norge er dyrt. På grunn av høye avgifter er prisen på biler i Norge skyhøye i forhold til de fleste andre land i verden. Når bilene er såpass dyre, er det naturlig at vi tar opp billån for å finansiere hele eller deler av kjøpet. Pant i bilen sørger «heldigvis» for at renten ikke er like høy som usikrede lån. Det betales likevel renter som spiser av inntektene dine. Da hjelper det heller ikke at bilen koster deg mellom 200-300 kroner hver eneste dag å ha. Bil er med andre ord ikke gunstig for privatøkonomien.

Forbrukslån og kredittkortgjeld – de ikke-aksepterte lånene

Selv om lånebeløpene i forbrukslån og kredittkortgjeld er langt lavere enn boliglån og billån, er dette lån vi ikke prater så høyt om. Det er nemlig et tegn til dårlig økonomi. Det er i hvert fall det vi tror. For skyhøye boliglån kombinert med billån er aksepterte lån – ikke et forbrukslån på 50.000 kroner som gikk til å pusse opp stuen. Årsaken er enkel: disse lånene har høyere rente enn boliglån og billån. Hvorfor? På grunn av at dette er usikrede lån for bankene, og de skal ha betalt for å ta risiko. Hvis vi likevel legger sammen de totale rentene på et boliglån kontra forbrukslån, vil sistnevnte ofte være kun en dråpe i havet.

Gjeld er gjeld

Alle lån er penger som du må betale tilbake. Begynn å nedbetal ekstra på lånene med høyeste rente og ta det derfra. Men ikke stopp når du kun sitter igjen med boliglån. Dette er fortsatt gjeld som du har hengende over deg. Bry deg heller ikke om at det er lav rente. Det er ingenting som slår det å være 100 % gjeldsfri. Tanken på at du eier boligen selv, uten at banken har noe de skulle sagt.

Kilder:

http://evalueringsportalen.no/evaluering/okonomi-og-levekaar-for-ulike-lavinntektsgrupper-2011/SSB%20rapp_201208.pdf/@@inline

https://finanssans.no/beste-forbrukslan

 

Dette bør du kunne om økonomi

Å forstå grunnleggende økonomi er utrolig viktig. Helt fra man er ungdom vil man måtte ta valg og beslutninger som omhandler egen økonomi. Hvorfor det enda ikke er innført økonomi på skolen er merkelig, med tanke på hvor mye det kunne spart samfunnet på lang sikt.

Renter

Dette er kanskje det mest grunnleggende tema i økonomi. Renter kan være din beste venn eller din værste fiende. Setter du inn penger på en sparekonto, vil pengene vokse av seg selv på grunn av renten. En effektiv rente på to prosent betyr at dersom du setter inn tusen kroner, vil tusenlappen ha vokst med tyve kroner på et år. I motsatt tilfelle har vi boliglån. Her betaler man renter til banken i stedet for å selv få renter. Siden boliglån ofte er store summer, vil selv en lav rente kunne gi høye rentekostnader. Det er ikke uvanlig at man for eksempel betaler like mye i renter som i avdrag de første lånene etter låneopptak.

Rentes rente

Jeg nevnte i forrige avsnitt om at renter kan enten være din beste venn eller din værste fiende. Rentes rente-effekten er grunnen til dette. Igjen, tusen kroner med to prosent rente vokser med tyve kroner det første året. Men året etter vil rentene utgjøre mer enn tyve kroner. Grunnen til det er at grunnlaget for renter ikke lenger er på tusen kroner, men 1.020 kroner. Motsatt har vi gjeld som ikke nedbetales. Da blir det renter på renter, noe som årsaken til at flere mister fullstendig kontroll på egen økonomi. I slike tilfeller er det ekstremt viktig å inngå en avtale med kreditorene, slik at du unngår å la gjelden vokse.

Risiko og avkastning

Når du plasserer pengene i en sparekonto er dette en tilnærmet risikofri investering. Det betyr at det er null sannsynlighet for at pengene skal synke i verdi (med unntak av inflasjon). Ofte når risikoen er lav er også avkastningen lav. En rask titt på Finansportalen viser nå at de beste bankene gir deg 2 prosent på innskudd. Det er med andre ord en svært lav avkastning. Til gjengjeld er det altså en risikofri investering.

Hvis du er ute etter en høyere forventet avkastning, kommer du ikke utenom å måtte bære mer risiko. Det vil si at du vil sannsynligvis se at pengene svinger i verdi fra måned til måned. For noen er ikke dette et problem siden de har satt en langsiktig plan på investeringen. Kortsiktige endringer i verdier vil ikke ha stor betydning for disse, selv om det alltid er viktig å følge med trender. Eksempel på investeringer som svinger og dermed innebærer høyere risiko er blant annet aksjer og fond. Men her varierer det stort mellom ulike aksjer og ulike fond.

Investeringsguiden for nybegynnere (del 1)

Det finnes flere investeringsguider på nettet. Problemet med mange av disse er at de ikke er skrevet av en nøytral aktør. Det ligger som regel en egeninteresse bak. Det trenger derimot ikke bety at det som står i disse guiden er feil, men heller at vinklingen heller mot produktene som selskapet bak disse guiden står bak.

Få deg på krokenNå som renten er såpass lav så anbefales det at småsparere ser etter andre alternativer enn å ha pengene sine i en sparekonto. Med inflasjon og skatt på renteinntekter så vil man tape penger, er gjerne begrunnelsen mot å gå inn i fond eller andre investeringsprodukter. Problemet er at det naturlig nok innebærer økt risiko. Penger i en norsk sparebank har absolutt ingen risiko – så sant man ikke har over to millioner kroner plassert i samme bank (se Bankenes sikringsfond). Når denne gruppen småsparere blir anbefalt å plassere deler av sine sparepenger i fond, er det dessverre de som ikke tåler å se at verdien på plasseringen svinger fra dag til dag. Det fører ofte til at andelene i fondet blir solgt på et ugunstig tidspunkt, nemlig i nedgangstider. Da er tapet gjerne langt høyere enn tapet som kommer av inflasjon og skatt på risikofrie investeringer.

Siden bankene trengte penger for å øke egenkapitalen etter at Finanstilsynet kom med nye egenkapitalkrav for å redusere risikoen for en ny finanskrise, så blir vi fortsatt anbefalt til å spare mest mulig penger. Visstnok er det alltid lurt å sette av penger til senere forbruk, men igjen så er det også en egeninteresse bak anbefalingene. Det er viktig at du selv er komfortabel med investeringene du foretar deg – enten det er i bolig, fond eller enkeltaksjer. Ta gjerne imot råd fra eksperter, men husk at du til syvende og sist vet best hvilken investering som passer både din risikoprofil og tidshorisont.

Hvis du er ute etter investeringer som innebærer høy risiko, må du være klar over at du kan tape alle pengene du gikk inn med. Penger du har behov for bør du aldri investere i høyrisiko-produkter. En enkel regel å forholde seg til er å aldri investere mer enn det du har råd til å tape. Da er du også mer beskyttet fra å ta urasjonelle beslutninger.

Investeringer som innebærer høy risiko:

  • Aksjer i selskaper med høy volatilitet
  • Nyetablerte selskaper
  • Alternative investering som Bitcoin

Risikoen øker vesentlig dersom du investerer med så kalt «gearing». Det betyr at du låner penger som du velger å investere i et produkt. Da må naturligvis avkastningen overstige rentene på lånet for at investeringen skal gi en gevinst. Dersom investeringen utvikler seg i negativ retning, vil lånet gjøre at tapet forsterkes. Har du i tillegg trosset regelen om å aldri investere mer enn det du har råd til å tape, kan det være begynnelsen på en langvarig periode med dårlig økonomi. Det kan igjen føre til at man tar enda flere urasjonelle valg, ettersom man blir mer og mer desperat. I slike situasjoner er det lurt å ta tapet så tidlig som mulig. Stahet er ingen god egenskap her.

Få orden på økonomien

Å få orden på økonomien er kanskje lettere sagt enn gjort. Spesielt for de som allerede sitter med betydelige gjeld av den værste sorten. Da tenker jeg på lån med en høy effektiv rente – altså ikke boliglån og andre lån med sikkerhet for banken. Når mesteparten av innbetalingen går til å dekke renter, er det både vanskelig og demotiverende å betale ned på slike lån. Her gjelder det å bite tennene sammen å komme seg over den værste kneiken. For når lånet sakte men sikkert beveger seg nedover i starten, vil du oppleve at gjelden synker stadig raskere, selv om du nedbetaler samme beløp. Årsaken er enkel: rentene i terminbeløpet vil utgjøre mindre etterhvert som gjelden reduserer. Jo mer av terminbeløpet som består av avdrag, desto raskere går nedbetalingen.

Det å få orden på økonomien handler ikke bare om å være disiplinert til å nedbetale gjeld. Det handler om å endre tankegangen og forholdet en har til penger. For det hjelper ikke, hvertfall ikke på lang sikt, om du i perioder er flink til å nedbetal gjeld, om du stadig vekk faller tilbake og ender opp med å bruke mer penger enn du har råd til. Det handler om å endre sitt syn på penger.

Budsjett

Det snakkes ofte om at det er lurt å sette opp et budsjett som man skal holde seg til. For mange er et stramt budsjett den eneste veien ut av en vanskelig økonomisk situasjon. Det som likevel en bør være klar over er at budsjett også kan virke demotiverende. Det gjelder særlig om budsjetter er overdrevent detaljert ned til hver minste post, men også om det ikke er rom for underholdning. For alle vil klare å holde et stramt budsjett i perioder, men de færreste vil klare det over en lengre periode. Da er det bedre å være litt mer raus i budsjetter, og heller holde det i mange år fremover.

Du kan enkelt sette opp et budsjett med penn og papir, eller bruke programmer som blant annet Excel. Poenget er å ha kontroll på hva dine inntekter går til, og ikke minst at utgiftene aldri må overstige inntektene. Da må man ty til lån for å få det til å gå rundt. Et lite tips er å sjekke bankens kontoutskrift for å få oversikt over hvor pengene går. Det er mange som blir overrasket når de ser hvor mye penger selv små beløp utgjør i løpet av en måned.

Kunnskaper om økonomi

Det å opparbeide seg grunnleggende forståelse og kunnskaper om økonomi, vil nesten garantert hjelpe deg med å ta bedre beslutninger når det kommer til økonomien. Lokketilbud, betalingsutsettelse og andre virkemidler som benyttes for å få oss forbrukere til å kjøpe mer og dyrere produkter, vil fungere langt bedre for de som dessverre ikke har god nok forståelse på hva de vil koste totalt sett. Det gjelder også salgsannonser av typen «kjøp nå, spar 50 %». Du sparer aldri penger på å kjøpe noe, selv om du tilsynelatende får varen billigere.

Jeg anbefaler boken «Rich dad, poor dad: hva de rike lærer barna sine om penger». Du får kjøpt boken oversatt til norsk hos blant annet Ark.no

Hva du bør bruke feriepengene på

I denne måneden vil de fleste av oss motta feriepenger fra fjorårets opptjening. For de med 5 uker ferie vil feriepengene utgjøre 12 prosent av feriepengegrunnlaget. Det betyr ekstra penger på kontoen. Men hva bør du bruke disse pengene på?

Best å bare bli hjemme?

Det er veldig mange snusfornuftige meninger der ute om at en bør bruke feriepengene til å nedbetale gjeld. Visstnok er det uten tvil fornuftig med tanke på økonomien, men en skal huske på at det er viktig å unne seg en ordentlig ferie for ikke å bli utbrent (eller miste livsglede for den saks skyld). Det er også en misforståelse om at alle feriepengene er «ekstra penger til gode», når det egentlig bare er differansen mellom lønn og feriepengene som er ekstra. For faste kostnader vil en likevel ha, selv om det er ferie. Boliglånet må fortsatt nedbetales og maten blir plutselig ikke gratis.

Feriepengetillegget som jeg skrev ovenfor, er opp til hver enkelt å bruke på best mulig måte. For etter at de faste kostnadene er betalt, så sitter en ikke med så mye penger som en skulle tro. Selv en liten ferie til utlandet kan spise opp resten av feriepengene. Da er det litt merkelig at det ofte anbefales å sette inn deler av feriepengene inn på en sparekonto eller til nedbetaling av gjeld, når en egentlig ikke sitter igjen med mye etter at faste kostnader og ferie er betalt. Joda, en kan velge å feriere i Norge i stedet for utlandet. Men som vi alle vet så er det heller ikke så rimelig å feriere i Norge, selv for oss som bor her. Det rimeligste valget er å være hjemme i ferien, men da kan også litt av hensikten med ferie forsvinne for mange. Så vær fornuftig på pengebruken, men uten at det går på bekostning av en velfortjent ferie.

Forslag

Sitter du igjen med penger etter at alle utgifter er betalt, har jeg noen forslag til hvordan en kan bruke feriepengene på en fornuftig måte.

  • Nedbetale gjeld – begynn med lånet med den høyeste effektive renten
  • Spar penger – Sett av penger til senere bruk, som f.eks en bufferkonto eller til senere mer kostbare ferier
  • Invester i indeksfond – Noen tusenlapper plassert i indeksfond kan gi deg en pen avkastning over tid